Mamma...jeg føler meg så annerledes enn alle andre.....
Av og til blør et mammahjerte mer enn det har godt av.
Som når min egen lille hjertesten kommer hjem fra skole og jeg tydelig ser at hun kjemper mot tårene. Jeg tar rundt henne og spør hva det er som plager henne, og hun klarer ikke holde tårene tilbake.
"Mamma, jeg føler meg så annerledes enn alle de andre barna! Hvorfor klarer ikke jeg å springe like fort som de andre, og hvorfor har jeg en så ekkel deigete mage som står utover hele tiden? Og hvorfor er jeg så trøtt hele tiden? Jeg har så lyst å springe like fort uten å bli sliten, klatre like fort, jeg har lyst til å være våken i timene og lære like fort......."
Kjære gode jenta mi.....
Jeg setter meg ned med henne og forklarer hvordan det som heter hormoner skal få kroppen til å virke, og at alle hormonene vi har i kroppen skal samarbeide på samme måte som et fotball-lag for at kroppen skal ha det best mulig. Og at så lenge at den sommerfuglen som er i halsen og som skal produsere en type hormon ikke virker helt som den skal. må de andre hormonene prøve så godt de kan å hjelpe. Men på samme måte som på fotball-laget er det slik at hvis en spiller ikke klarer å gjøre jobben sin, så går det ut over de andre spillerene. Ofte vil det føre til at laget taper kampen, for det blir et svakere lag enn motstanderen.
Samme måte er det med hormonene våre. Hvis det ene hormonet ikke klarer å prestere, går det ut over de andre hormonene, og kroppen blir svakere.
"Men hvorfor vil ikke legene gjøre slik at alle hormonene mine er like sterke da? Hvorfor må akkurat JEG ha et hormon som ikke virker?"
Ja, hva skal man svare på sånt?
Jeg kjenner selv på klumpen i halsen, dette er lille gode jenta mi som føler at hun ikke er som alle andre. Men mer enn god nok for oss og for sine veninner.
Hun er heldig og har mange gode veninner som liker henne for akkurat den hun er; blid, høflig, omsorgsfull og flink med det hun gjør.
Og det poengterer jeg for henne, at vi er så UTROLIG glad for at hun er akkurat den hun er.... høflig, opptatt av å ta vare på vennene sine og de hun er glad i, flink og omsorgfull overfor dyrene sine, søt og en vakker jente. Og at vennene er glad i henne for akkurat den hun er.
Og hvorfor vil ikke legene at kroppen skal virke slik det er ønskelig? Selv må jeg trekke pusten mange ganger før jeg forklarer henne det så ikke feil ord kommer ut, det er ikke bra om hun får et negativt forhold til leger.
Så jeg må bare si det som så at når det gjelder disse hormonene kan legene veldig lite desverre..... Men at den legen vi skal til på Haukeland er spesialist på hvordan hormonene virker i kroppen, og at jeg er sikker på at han vil se at hormonene hennes er dårlige lagspillere.... og så får jeg bare krysse fingrene for at det stemmer denne gangen....