Detektivarbeid pågår :-)
Mens vi venter på henvisning til Haukeland, kan skuldrene senkes. Og det er da hjernen begynner å jobbe utover den ene retningen vi har jobbet mot de siste årene.
Tankene begynner å gå tilbake og huske ting som kanskje er tilfeldig, eller kanskje det er viktige ting for å få en sammenheng.
Da jeg ble gravid med lille prinsesse, var det klart at dette var siste "salutt". Hun har tross alt 3 store gode brødre.
Jeg sier "hun" allerede, for jeg visste det ganske tidlig at dette var en liten jente, både morsinstinktet og måten jeg følte meg under svangerskapet fortalte meg at dette ble en liten prinsesse.
Og jeg skulle få mange bekreftelser på at det stemte under svangerskapet.
I uke 20 syns ikke jordmor at magen hadde vokst slik den skulle og henviste til ultralyd igjen for å få en ekstra sjekk.
Fra første UL i uke 16 og til andre UL i uke 20, hadde hun bare vokst litt over halvparten av det hun burde. Dermed ble det UL hver 14. dag fremover. Fra 20. uke holdt hun sin egen kurve, men hun var fortsatt veldig liten.
Terminen ved første UL ble satt til 6. oktober 2004. I mitt hode stemte det overhodet ikke.... med en mann som er ukependler har man litt kontroll på når det kunne skjedd i forhold til syklusen....og skulle UL-terminen stemme, ville "postmannen" vært ille ute :-D
Tidlig på morgenen den 11.september ga hun beskjed om at hun ville ut i verden. Det var 2 dager før MIN termin. Og på formiddagen samme dag kom ei knøtt lita jente på 2240 gram og 44 cm. Lita men velskapt var hun, og kunne for meg bevise at det var min termin som stemte; hun hadde fettlag som tilsa at hun var fiks ferdig, og neglene måtte rives samme dag, for de var lange.
Det jeg da tenker på... kan det være meg som har gitt henne den deformerte thyriodealappen?
For når jeg tenker tilbake til 1989 da jag fikk min eldste sønn, ser jeg en sammenheng som jeg ikke har koblet før.
Da hadde jeg svangerskapsforgiftning og var innlagt på sykehus to uker før fødselen. Og etter fødselen veide jeg 25 kilo mer enn før jeg ble gravid.
På 6 uker kontroll etter fødsel ble alle prøver tatt. En uke etter det fikk jeg innkalling til legekontoret med beskjed om at jeg hadde fått hormonforandringer, og det kunne forklare vekten og det faktum at jeg var kommet i "stemmeskiftet". Så jeg ble sendt hjemm med en pakke Levaxin og en ny kontrolltime 3 uker etter. Da var prøvene tilnærmet fine, og 3 uker etter det igjen var de helt fine. NÅ er du frisk fikk jeg beskjed om, og gleden min var stor! Vekten var på god vei ned, den rant av bokstavelig talt! Jeg svettet som en gris mens jeg tok medisinen :-)
Men jeg skulle ønske jeg visste da det jeg vet nå, at jeg skulle jo ikke slutte med den medisinen...... Men i alle fall.....Nå mens vi venter på henvisning kan det være mor sin tur å få utredning. For jeg har en stygg mistanke om at det er jeg som har "gitt" henne disse symptomene...... og mitt mammahjerte liker ikke den tanken......